Mai er alltid en måned jeg gleder meg til! Naturen byr alltid på mye vær. Sol, snø og for ikke å snakke om MYE vind. Men hvem klager? Det er fantastisk å kjenne på følelsen av hva naturen kan by på om våren her i nord.
Til nå har mai bestått av en irriterende senebetennelse i armen. Jeg har trolig vært for ivrig med å strikke! En genser til min kjære samboer og en genser til meg selv. Genseren til meg selv var jeg nødt å legge bort før den var ferdig. Med en arm som hylte etter hviletid, hadde jeg vel ikke noe valg! Jeg er ikke alltid like flink å høre på hva kroppen vil... Men, når alle eksamener er fullført, gleder jeg meg virkelig til å fullføre, og ikke minst prøve genseren!
Mellom pensumlesing og oppgaveskriving får jeg da litt tid til å nyte SOLA når den er på plass.
Kan vel med dette bildet konstatere med at jeg er litt rar som danser på stranden med et skjerf i en alder av 26? Kan ikke klage på kreativiteten. Haha!
Min kjære far var så heldig å bli født i den herlige måneden mai. Dette har resultert i at store deler av byens befolkning roper hipp hipp HURRA og tusler i et langt tog langs hovedveien med flagg og korpsmusikk. Min far må da være spesielt populær? Over til poenget. Når min far fyller år, må han jo få gave. Han ønsket seg som vanlig ingenting. Fedre har som oftest ingen ønsker har jeg en følelse av. Hvorfor? Dette resulterte som vanlig med ett søk på nett. Noe må da være interessant for en herremann på 55? Oppskriften fant jeg
her! Med noen små endringer ble resultatet slik:
Den er i oppskirften opprinnelig tenkt til å ha strikkestøy i, men siden min far ikke strikker, blir den vel brukt som toalettmappe eller skopose?
Deadline nærmer seg for eksamensinnlevering, så HASTA-la-VISTA! Back to the books!
